photographer-430619_960_720Med mindre du er en veldig oppmerksomhets-søkende hipster, eller en sær kunstner, vil du tilhøre den majoriteten som i dag foretrekker å bruke digitale kamera når du tar bilder. Grunnen til dette er selvfølgelig ganske enkel å forklare.

Moderne digital fotografi er enkel, grei og billig. Men det er mange ting som man kan gjøre med et digitalt kamera, som de fleste ikke bruker eller bryr seg om. De trykker på auto-innstillingene, for så å cruise gjennom verden, for å ta bilder som skal imponere andre. Du som vil utnytte ditt nye kamera til det fulle, gjør derimot lurt i å lese gjennom bruksanvisningen og funksjoner.

Piksler og zoom

Pikseloppløsningen i et digitalt foto bestemmes av hvor mange enkelte sensorer man finner i den lyssensitive brikken som ligger bak kameraets linse. Moderne digitale kamera har som regel et pikselantall som måles i millioner, eller Mega-piksler. Full HD er for eksempel 4 000 x 2 000 piksler. Imponerende, sammenliknet med en gammel TV-skjerm på 358 x 288 piksler, eller nærmere 1 kilo-piksel. Enda mer imponerende når man tenker på at det hele er samlet i et lite apparat som passer i baklomma på buksa. Likevel kan bilder fortsatt bli pikslete. Dette skjer når du bruker digital zoom i stedet for optisk zoom. Det eneste som skjer da, er nemlig at kamera kun tar bildet med deler av de lyssensitive cellene, og gir deg et utsnitt. Unngå optisk zoom, og beskjær bilder etterpå.

Lagringsformater

De beste digitale kameraene lagrer bildet i en ukomprimert form. Et format som kalles for RAW. Da har bildet en størrelse på rundt 15 MB. Om man ikke har en kraftig PC, må slike bilder behandles før de kan vises på en skjerm.

Noe kamera konverterer RAW-filer med en gang, og lagrer dem som TIF. Denne typen filer er også store, og inneholder mer informasjon enn RAW-filer.

Mindre avanserte kamera konverterer bildet fortløpende, for å spare plass, og da gjerne i formatet JPG. Ved stor grad av komprimering kan man her miste en del kvalitet.